Barbu menighetsblad nr. 2/2015 har konfirmasjon som tema, og jeg følger opp:

 

KONFIRMANTJUBILEUM

Jeg har 40-årsjubileum som konfirmant i år. Jeg lurer på om jeg skal samle oss til feiring?

Til 25-årsjubileet i 2000 gjorde jeg det. Alle ble bedt på middag på restaurant, alle kom, og jeg betalte storsinnet regningen for samtlige frammøtte.

Pastoren
Pastoren som hadde konfirmert oss, kom også. Han hadde strevd med å huske hvem resten av kullet var, siden det bare var jeg som hadde undertegnet på vegne av festkomiteen.

Vi fikk plass ved et tomannsbord. Jeg var nemlig eneste konfirmant den gangen i Risør frikirke i 1975. Gjennom et halvt år hadde jeg møtt opp på kontoret hans og lært om bud og sakramenter og hva jeg nå ellers skulle ha med meg ut i livet.

For tidlig?
Jeg tror ikke jeg bød på rare motstanden. Jeg var 14 og hadde ennå et par år igjen til jeg begynte å bli mer kritisk av meg. Noen ganger har jeg tenkt at konfirmasjonen kommer litt for tidlig. Andre ganger tenker jeg at det kanskje nettopp er derfor vi blir konfirmert mens vi ennå er mer barn enn voksne. – Så har vi i hvert fall den ballasten før de store spørsmålene tar oss.

Og så kan vi feire 40-årsjubileum før vi blir utgamle.

Kanskje jeg skal be til hageselskap denne gangen?