Project Description
Hvert 5. år satte Kongsvinger amatørteater opp revy, og 1992 var et sånt år. Bjørn Engh hadde regien, og på scenen var vi mange. Veldig mange, så det var ikke replikker nok til alle. Jeg lå an til å ende opp med en, så jeg var nødt til å skrive en monolog til meg selv for å få sagt noe. I tillegg skrev jeg to sanger, og slik debuterte jeg som forfatter for scenen. Dette var før jeg hadde lært å rasjonere med konsonantene, så min raske og fiffige åpningssang var ikke akkurat lett å synge. I monologen «Sørvis», der jeg generelt klaget over dårlig service fra det meste, inkludert naturen, sa jeg følgende setning jeg ennå er godt fornøyd med: «Men trur’u vi så en eneste æljfaen som vi kunne vist te dem slektninga vi så gjerne sku’ ha arva, så vi endelig kunne fått vårs ei parrabol, vi au?!» Fin, ikke sant?