Sverdrup og Christie og Koren og Wedel,
Falsen og Løvenskjold, Konow og Aall
Satt med en oppgave, storslått og edel,
Og nå var arbeidet nesten i mål.

De hadde skrevet og strøket og kranglet.
De hadde filt på hvert eneste ord.
Nå var det bare det siste som manglet.
Detaljen var liten, betydningen stor.

Nå skulle grunnloven nemlig signeres
Nederst på siden av samtlige menn.
Men når et rike skal konstitueres,
Da må det skrives med gull-fyllepenn.

«Hvem har tatt pennen?» sa Koren til Christie.
Aall så på Wedel med rynkede bryn.
«Løvenskjold hadde den sist,» kom det listig
Fra Sverdrup, for da gikk han selv fri for tyn.

«Aldri!» sa Løvenskjold. «Da heller Falsen.
Falsen, din penneknekt, innrøm det nå!»
Mens Christie la hendene heftig rundt halsen
Til Konow, så Konow ble skremmende blå.

Best som de bannet og kjempet og sparket,
Ropte en tjenestepike: «Nei, stopp!
Pennen, den ligger jo her under arket.
Nådige herrer, vær gode, hold opp!»

Mennene rødmet nok mens de signerte.
Dermed kom loven omsider til kai.
Tjenestepiken, hun gikk og serverte.
Og vi kan ønske: God syttende mai!