I september-oktober 2008 gikk jeg og brødrene mine denne berømte pilegrimsvandringen på tvers av Nord-Spania, med store øyne, vonde føtter og vestvendte neser. Det ble en spennende vandring med mange gode minner om steder, mennesker, mat og hendelser. Og en del lærdom om livet. Her er ti greie huskeregler:
- Ikke kjøp den mest ergonomiske sekken. Ergonomi veier mye. Få eventuelt brødrene dine til å ta mest mulig av din bagasje.
- Ikke gå på antibiotika når du passerer vinfontenen nord for Estella (sukk).
- Sitt høyt oppe på gjerdet under okseløpet i Viane.
- Unngå å sove like ved siden av de verste snorkerne på herberget i Logroño. Selv om de har snorkepute med, for den skal visst bare hjelpe dem å snorke enda mer, virker det som.
- Bli skeptisk hvis lillebroren din uventet og smilende insisterer på å fotografere deg utenfor Burgos. Sannsynligvis har du tatt på deg ett eller annet plagg på en komisk måte.
- Ikke bestill callos til middag i Castrojeriz. Callos er kumage og helt forferdelig.
- Lær storebroren din å si «Uno mas» (= en til) på spansk. Da kan han bestille mer vin til middagen når det trengs.
- Gjør deg til venn med små gnagerliknende tyskere, for de blir veldig søte når de blir fulle den siste kvelden!
- Er du avhengig av hårgele, så ta med deg litt, selv om det veier noen gram. Ellers kan du lett bli mismodig.
- Ta åndfullhetene i John Brierleys guidebok med en neve salt. Du kan jo gjette på hvor åndfull du føler deg når beina verker som verst.
Husker du alt dette, kan du ha det fint!
